Erik Bråthens blogg

Vi er inne i et generasjonskifte. Og hvert år er vi bekymret for om vi klarer å erstatte våre dyktige og rutinerte medarbeidere som går over i en ny tilværelse som pensjonister. Og jammen klarer vi det år etter år. Så også i år, hvor vi fikk nesten 80 søkere til våre nye utlyste stillinger. Og så langt har 8 nye medarbeidere takket ja til å begynne hos oss til høsten. En spennende blanding av rutinerte og nyutdannende mennesker med minst to fellestrekk: Et stort og smittende engasjement, og en solid faglig bakgrunn. De kommer til en skole med et høyt ambisjonsnivå i en positiv utivkling, så slik sett er de heldige. Det er et trangt nåløye å komme gjennom å få jobb her på Askim videregående skole. Men da er vi alle fornøyde, og det burde være et godt utgangspunkt for vårt videre samarbeid.

Så får vi heller la det gå forbi i stilhet at tiden går, og at rektor på grunn av nyrekrutteringen begynner å føle seg gammel. De fleste av dem er nemlig født på midten av 1980-tallet, og lå og døset stille i sin lille krybbe når rektor satt på sitt ungdomsværelse og tok opp Vidar Lønn Arnesen og programmet 10-i-skuddet på kassett, og samlet på plakater av Samantha Fox (pga. kvaliteten på hennes musikk). Men man takler det egentlig ganske greit. Etter et lite sekund med et innslag av melankoli er det kun lykkefølelsen over å ha ansatt en rekke dyktige medarbeidere som er igjen. Og den vil vare lenge.

La meg innledningsvis avklare følgende:

1: Jeg synes det er altfor mye klaging blant lærere og skoleledere på nasjonalt nivå. Noen av skolens utfordringer får dermed karakter av en slags selvoppfyllende profeti, og mange av oss må bruke mye tid, profesjonelt og i selskapslivet, på å snakke den norske skolen ut av en konstruert virkelighetsoppfatning.

2: Jeg har en svært utfordrende og spennende jobb som jeg stort sett trives aldeles utmerket i. Hovedansvaret for 180 medarbeidere og omkring 1000 elever gjør at ingen dag er lik, og at man en gang iblant faktisk kan få kjenne på den luksusfølelsen det er at man bidrar med noe viktig og godt i denne verden.

Likevel blir jeg nå med dette innlegget selv en del av klagekorpset, og jeg håper derfor at punkt 1 og 2 ovenfor kan fungere som et legitimerende bakteppe.

Saken er mildt sagt ingen kioskvelter. Kanskje er dette også en av grunnene til at utviklingen kan synes vanskelig å stoppe. For når temaet for dette innlegget er den byråkratiserende samfunnstrend som nå har nådd den videregående skole med full styrke, velger sikkert de aller fleste å bla videre eller å sjekke Facebook i stedet. Dere har min fulle forståelse, men dere burde likevel lese videre. Byråkratiseringen er nemlig på vei mot et alarmerende stort omfang, og gjør at man som rektor har behov for, på et nasjonalt plan, å bli opplyst om hvorvidt dette er en ønsket utvikling, eller et resultat av en rekke uheldige omstendigheter. Er det en ønsket utvikling, skal ikke jeg i min rolle, gå inn på noen politisk debatt om dette. Da tar jeg heller konsekvensene, og melder meg ledig på arbeidsmarkedet. Er det derimot ikke en styrt eller ønsket utvikling, noe jeg håper og tror, vil jeg gjerne bidra til å se hva vi kan gjøre med dette.

Bakgrunnen for min bekymring, er en tilsyn-, undersøkelse- og innsynstrend som gjør at vi tidvis bruker mer tid på å beskrive vår virksomhet, enn å utvikle og lede virksomheten. Vi har i de siste månedene hatt flere tilsyn fra Arbeidstilsynet, Fylkesmannen, og nå fra Miljørettet helsevern. Dette kommer i tillegg til en tett oppfølging fra en god skoleeier. Hver for seg gode formål, og noen helt nødvendig, men samlet tvinger det skolen inn i en byråkratisk hverdag som går på bekostning av tiden vi bruker på elevene våre. I tillegg er vi gjenstand for et særdeles stort antall undersøkelser og obligatoriske studier av skolen. Fra flere direktorater, fra KS, fra ulike departementer og fra et stort og sammensatt nettverk av forskningsmiljøer. Jeg har forsøkt å si nei til noen. Glem det. Ikke rart det er liten arbeidsledighet blant samfunnsvitere, tenker jeg da.

Byråkratitrenden gjør seg forøvrig også absolutt gjeldende på lærernivå, men dette temaet dekkes ikke her. Jeg tror det er viktig å skille dette, ellers klarer vi aldri å få frem et nyansert budskap av hva som faktisk er problemet. Vi blir da alle plassert i den unyanserte innboksen for sutrende skolefolk, og slike innlegg har vi som nevnt nok av. Da lider vi samme skjebne som rapporten fra Tidsbrukutvalget fra 2009, som ikke evnet å skille ”tidstyvene” fra hverandre, og dermed har endt opp med å bli lagt i samme skuff som de fleste av Balle Klorins rapporter fra 1970-tallet. Dette innlegg konsentrerer seg derfor om byråkratiet vi møter på skolenivå.

Hvem kan gjøre noe? Det er her maktesløsheten trer inn, og som sikkert gjør at det ikke er daglige protester på utviklingen, eller at det preger presseoppslagene i større grad. For vanligvis henvender man seg til sin øverste fagminister for hjelp. Akkurat her kan det se ut som om selv dette ikke er tilstrekkelig. Det kommer nemlig mye skolens vei som ikke er fra hennes departement eller underliggende etater. Statsministeren da? Han har sikkert viktigere ting å gjøre enn å koordinere byråkratiet ut av skolen. Kongen? Neida, men jeg forsøker her å vise den desperasjonen som kryper inn i en rektors sinn når ansvaret pulveriseres, og når en ny undersøkelse eller et nytt tilsyn ikke har samme ansvarlige som det forrige, og ingen man henvender seg til kan gjøre noe med dette. Som en mellomleder med ellers vide fullmakter, er man her helt maktesløs.
Det må avklares roller og ansvar på nivåene over oss, og man må begynne med seg selv som overordnet myndighet. Man må se på den mengden undersøkelser og delvis overlappende tilsyn som skolene utsettes for, og vurdere om dette er en ønsket utvikling, eller om det er noe man ønsker å redusere. Man må ikke, man må absolutt ikke, nedsette et nytt utvalg. Byråkratisering er ikke et naturfenomen, selv om det kan virke slik når man skal gjøre noe med det.

Jeg sier ikke at dette over natten vil gi en bedre skole. Eller at alle tilsyn og undersøkelser umiddelbart må fjernes. Opprett gjerne nasjonale tilsyn som snur og vender hele virksomhet med jevne mellomrom. Men la oss drive skole i mellomtiden.

Jeg har en drøm. Jeg har en drøm om at det kommer et initiativ, kombinert med gjennomføringsevne, for å snu denne utviklingen. Jeg har en drøm om at dette lykkes, og at skoleeier og jeg som rektor i lange perioder kan ha oppmerksomheten omkring å utvikle skolene våre. Jeg har en drøm om at dette vil gi bedre og mer motiverte rektorer, som da kan ta tak i tidsbruken innad i skolen. Det er min drøm. La klokkene ringe. La klokkene ringe inn til det første møtet som setter dette i gang. La klokkene ringe inn til undervisning, la klokkene ringe inn til en undervisning som er godt bemannet av et antall omplasserte samfunnsvitere og byråkrater som dyktige fagpersoner i klasserommene. La klokkene ringe ut. La klokkene ringe ut etter en prosess som hadde ett mål for øyet: en bedre skole for nasjonens unge og håpefulle. Dette er min drøm.

Da var utfordringen herved avsendt. Har stor tillit til kong Harald, men håper andre tar tak i utfordringen først.

Ligger hjemme med lungebetennelse. Hadde en tøff runde med det for noen år tilbake, så nå prøver jeg å ta det litt mer med ro. Kjedelige greier. Men heldigvis kan man holde hodet arbeidsmessig nogenlunde over vannet med PCen på fanget og mailkontakt med omverdenen. Jeg kan faktisk skimte kontoret mitt fra soverommet, og hører lyder fra skolen som blander seg med et vårlig fuglekvitter. Nå er det brannøvelse i ett av byggene. Hadde jeg hatt kikkert, kunne jeg sikkert sett hvordan den forløp, men det får da være grenser. Men når jeg blir pensjonist skal jeg vurdere kikkert. Da kan jeg stå på balkongen som en annen Tobias i tårnet og se hvordan det går nede på skolen. Uten meg. For det kan da vel ikke gå? Vel, mulig det går, men det kan da ikke gå like bra? Jeg kommer til å stå med en stadig mer avansert kikkert og lete etter ting som var bedre på min tid. Helt til jeg sakte, men sikkert, innser det de fleste av oss trolig innser ganske tidlig i livet: Vi er ikke uerstattelige. Dessverre. Eller heldigvis får man vel si, da det ellers sikkert ville vært enda verre å ligge utslått i sengen. Så man får være takknemmelig for at man har en rekke dyktige kollegaer som gjør at arbeidsplassen ikke merker noe til en aldri så liten lungebetennelse.Så får man heller ligge her og øve seg på å fremføre Arnold Swarzeneggers bevingede ord fra filmen Terminator: I`ll be back..

Askim videregående skole
Et kraftsenter for kunnskap og læringsglede

I dag har vi fullført en prosess jeg innledet ikke så lenge etter at jeg tok over som rektor i 2010:
en ny visjon for Askim videregående skole.

Visjonen en videreføring av, og satt i sammeneheng med, det som etter verdivalget høst 2011 ble våre kjerneverdier: Kunnskap, læringsglede, ansvarlighet, respekt, og engasjement.

Slike prosesser er store og krevende å lede. Målet er at flest mulig i etterkant skal føle at man har vært innvolvert og blitt hørt, og at man dessuten kan se noen resultater av sitt eget arbeid i det endelige produktet. Samtidig er vi ofte utålmodige og vil ha fremdrift i prosessen, og lederens oppgave blir derfor å ta beslutningen på et så optimalt tidspunkt som mulig i skjæringspunktet langs aksene medbestemmelse og effektivitet. Jakten på denne timingen beskriver i stor grad hvordan det er å lede en virksomhet med høyt utdannede medarbeidere. Det virket på tilbakemeldingene i dag som at prosessen hos oss denne gangen har vært ok, og at beslutningen, og ny visjon, er akseptert. Og applaudert.

Jeg synes det er en god visjon. Den kan operasjonaliseres, den forplikter, og den peker ut en tydelig retning. Vi må rett og slett anstrenge oss, for å vise at vi er på vei mot – og at vi fortjener- denne visjonen. Vi har forøvrig lånt uttrykket “Kraftsenter” fra vår vertskommune Askim, men det synes jeg setter visjonen inn i en lokal og naturlig sammeneheng.

Som øverste leder for virksomheten blir det nå min jobb å spre den, forankre den videre og gi den et praktisk innhold. Jeg gleder meg til dette. Men nå tar vi først litt helg. En velfortjent sådan.

Hei hvor det går. 1.skolehalvår 2011/2012 er over og 2.halvår er godt i gang – for lengst. Resultater og fravær i alle klasser er gjennomgått og enkelte tiltak vil gjøres på individ- klasse- og/eller seksjonsnivå. Synes det er spennende å jobbe tett med resultatene på skolenivå. Vi gjentar vårt faste mantra om at det er mange faktorer utenfor vår kontroll som påvirker disse resultatene, men samtidig vet vi at vår skoleinnsats er en viktig faktor. Vi ligger an til å nå flere av våre forholdsvis høye resultatmål, og det ville vært fantastisk, men det gjenstår mye jobb før vi er der. Mest for elever og lærere selvsagt, men vi er jo noen som mener at ledelsen også kan ha betydning for kvaliteten på en skole… Målet er i hvert fall det samme: en skole med høy tilstedeværelse og høy grad av gjennomføring med gode resultater. Vi gleder oss til våren! Det er det nok i og for seg sikkert flere som gjør. Russen for eksempel. Russerevyuken er nemlig akkurat over. Hadde gleden av å oppleve revyen på torsdag og fikk rettet opp terningkastet fra lokalavisen. Slaget i ansiktet var nemlig merkbart etter at våre eldste elever hadde oppdaget at Mysenrussen dette året fikk et høyere terningkast av avisens anmelder. Men krisehjelp fra hjemmet og alle ansatte fra Askim vgs., gjorde at de raskt reiste seg igjen. Så ble vi enige om å ta revansj på Mysenelevene på så vel muntlig- som skriftlig eksamen, og da er selvsagt en resultatorientert rektor fornøyd. Så får vi se da. De er flinke på Mysen også. Men troen på våre avgangselever ble jo ikke mindre av å oppleve dem på en revyscene. Mot, kreativitet, engasjement, innsats og en evne til å konsentrere seg om å arbeide mot et felles mål. Viktige egenskaper å ta med seg videre i livet. Kanskje ikke en treffende beskrivelse av skolehverdagen til alle (eller?), men når man har klart det på en scene, klarer man det på skolen også. Tenk på det nå fremover. Gratulerer med vel gjennomført revy og lykke til med innspurten av det 13-årige skoleløpet!

Da er den første arbeidsuken etter en god juleferie snart gjennomført. Har det vært godt å komme igang? Ja, NÅ er det vel det. Men på mandag kl. 06.30 var det ikke det. Det skal jeg være den første til å innrømme. Og jeg hadde enkelte elever i går som også mentalt virket til fortsatt å ha juleferie, men mye blir tilgitt den første dagen etter en ferie. Til og med at oppmerksomheten kan finne på å være andre steder enn på viktige historiske personer… Men neste torsdag tilgis ikke dette. Da blir det sjekking av lekser. Som vanlig.

Nytt år har det forøvrig også rukket å bli. Skoleåret er riktignok bare halvveis, men vi får vel uansett en følelse av at kortene deles ut litt på nytt når et nytt år ankommer? Og slik er det til en viss grad også. Om ikke alt kan rettes opp, er det ihvertfall mange vesentlige endringer som kan gjøres, hvis man virkelig går inn for det. Derfor ønsker jeg å starte året med å heve den moralske rektorfingeren. Se for dere dette, kjære elever: Du sitter på Askim videregående skoles høytidelige avslutning i Askim Kulturhus våren 2012. Enten skal du få vitnemål, eller så skal du få et kompetansebevis. Innholdet i dette dokumentet kan være med på å styre fremtiden din. Tenk å sitte der med en magefølelse som forteller deg at du kunne gjort det så mye bedre? Det er ingen god følelse! Du vil ha en mye bedre dag/kveld hvis du har en følelse av å ha gjort så godt du har kunnet. Mer skal nemlig ingen av oss kreve. Jeg gleder meg til disse avslutningene. Det er inspirerende å se ungdommer som er på vei videre i livet, og jeg håper dere som er her nå kan se for dere dette, at dere er motiverte og at dere har bestemt dere for å ha tidenes halvår. Intet mindre. For det har jeg. Lykke til, tror jeg vi sier! Til oss alle. Men la det være sagt: Jeg skjønner at ingen brått endrer innstilling fordi skolens rektor skriver om det i sin lille blogg. Såpass selvinnsikt har jeg. Men jeg håper du har tatt en avgjørelse om en seriøs satsning uavhengig av dette, at du trekker pusten godt, tar sats – og griper mulighetene som ligger foran deg. At du innser at samfunnet utenfor faktisk er rett rundt hjørnet. Med sine krav. Og muligheter. Til innsats, engasjement, vekst og forpliktelse. Så skoleåret fortsetter. Og et nytt år er igang. 2012. Jeg ønsker alle elever og ansatte lykke til med dette året. Det er nå det begynner.

Nå er det jul igjen. Nå er det jul igjen. Og grauten koker. Og ribba smaker – og her er det kaker.
… Fritt etter Arild Nyquist.

Og mer tror jeg ikke jeg skal sitere av diktet som bærer navnet “ Nå er det jul igjen” – for det har jeg ikke tid til – jeg skal ha juleferie. Jeg har ikke tid til å sitte her og skrive heller forresten, for jeg skal hjem til familien. Når jeg tenker meg om, har jeg vel ikke tid til å prate med dem heller, for jeg er jo ikke ferdig med alle gavene. Eller småkakene. 7 slag? Nei, ungene får sette seg å spille litt Playstation, så jeg får bråbakt de hersens pepperkakene. Også må jeg handle ferdig. Herregud, hvordan skal jeg rekke alt dette? Og når skal jeg egentlig få trent? Skal alt bli ødelagt av denne JULA nå igjen? Og maten? Skulle ribba ligge opp eller ned, skal den henge sidelengs inne i ovnen i år, kanskje? Og jul hjemme hos oss? Hvorfor det? Jeg er jo bare 40 år. Dette er altfor tidlig. Hva vil mor si til ribben min? Vil far synes den smaker som mors? Eller den svenske julskinka. Skal den kokes eller ovnsbakes? Blir svigermor fornøyd? Er det nok sild? MÅ vi forresten se på Tante Pose i år også? Herregud.

Det er selvsagt ikke slik julen skal være. Heldigvis er det heller ikke slik den er. Ikke fullt så ille ihvertfall. Vi blir jo alltid ferdig til jul – uansett. Og hva så om stjerna henger litt skeivt i toppen av det siste juletreet de hadde til salgs på Plantasjen, som dessverre var alt annet enn symmetrisk. Jul blir det uansett. Og det blir alltids TID, sa man før. Men det synes jeg ikke alltid stemmer lenger, så vi må være litt bevisste på tiden vår, synes jeg. Det er blitt min kampsak nå i juleforberedelsene.

Og vanligvis er mitt tema arbeidstid eller skoletid når vi snakker om tid her på skolen, og jeg simpelthen elsker å snakke om temaer som plikter, ansvarlighet og arbeids- og læringsglede. Men akkurat nå skal vi la det ligge. Akkurat nå har jeg mest lyst til å dvele litt ved den andre tiden vår. Fritiden. Og der skal jeg være forsiktig med å ha noen meninger, og jeg skal styre unna slike floskler som om å ta vare på tiden vi har, og tiden kommer og ikke går (for vi vet jo alle sammen at tiden absolutt går– og dessuten fort som bare det…) MEN – jeg skal si dere dette om fritiden deres:
Stopp opp. Gi dere selv en “timeout”. Etterpå, i kveld eller i morgen, bruk noen minutter på hva du skal gjøre resten av jula. Løft blikket. Ikke la deg lure til å stresse rundt som om vi var i maurtue. DET BLIR JUL uansett. DET BLIR JUL UANSETT – i betydningen – det blir bra uansett. Bra nok – i hvert fall. Holder ikke det da?

Nå ligger denne tiden foran oss. Vår fritid. De fleste av oss må selge arbeidstiden vår til andre, og styrer oss dermed ikke helt selv, men nå kommer tiden vi styrer selv. Fyll den med noe meningsfullt. Se på denne tiden som en gave i seg selv, og nyt den.

På vegne av meg selv og Askim videregående skole ønsker jeg med dette elever og ansatte god jul og godt nytt år.

Det blir mye solskinnshistorier og positive bilder fra en aktiv skolehverdag i denne bloggen. Selvsagt er det ikke så rosenrødt alltid, men det er vel ikke mangel på elendighetsbeskrivelser fra den norske skolehverdagen ellers akkurat. Derfor tenkte jeg denne bloggen kunne være en motvekt, hvor jeg trekker frem noen av alle lysglimt og positive tendenser vi ser på vår skole. Likevel, noen hendelser og arbeidsoppgaver setter spor som gjør at man ikke evner å skrive lystige blogger når man egentlig har planlagt. Ungdommer jeg møter som har en tøff hverdag. Ungdommer som er rusmisbrukere. Alt fra forsiktig utprøving til fullblods misbrukere. Som vi ikke aner hvor blir av, når de ikke møter opp hos oss lenger. Ungdom som lider under hjemmeforhold, og andre negative miljøer på fritiden, som preger og ødelegger skolehverdagen deres. Ungdom som sliter med destruktive tanker og et negativt selvbilde som trenger hjelp. Eller ungdom som savner venner. Enkelt og greit. Men likevel akk så vanskelig.

Etter for min del en sjelden dag med mange møter med disse ungdommene, kjenner man seg motløs. Alt mas om tilstedeværelse, kunnskap, karakterer og positiv atferd får da en litt hul klang. Det virker uvesentlig – etter kontakt med ungdom som av en eller annen grunn ikke klarer å skape mening eller innhold i livet sitt. Jeg er full av respekt ovenfor de faggruppene som jobber med slike menneskemøter og problemstillinger hver dag. Jeg skjønner at de nok er flinkere og mer profesjonelle på dette fagfeltet enn undertegnede, men det må kreve styrke å stå i dette – hver dag. Herved er blomst avsendt. Det som gjør at vi i skolen for det meste likevel opplever lystige dager, er vel at vi holdes oppe mye lenger av dem vi klarer å hjelpe, enn vi lar oss bli satt ut og nedtrykt av dem vi ikke klarer å hjelpe. Det er vel vår type profesjonalitet i hverdagen. Som, dessuten, gjør at vi aldri slutter å håpe – uansett hvor vanskelig en ungdoms liv kan virke. Vi er profesjonelle, gjør alt i vår makt, og slutter aldri å håpe. Men noen ganger sier magefølelsen noe annet – og det er på disse dagene, nettopp disse dagene – det føles malplassert å være glad og lystig. Også for en rektor.